Artikler

Velkommen til Fjellfrisk sin blogg! Her på bloggen skriver jeg litt om temaer som jeg syns er viktig og har lyst å dele med deg.

Av tone 4. april 2024
Magesyre Er du plaget med halsbrann og sure oppstøt? I skolemedisinen kalles det gastroøsofageal refluks. Det er når det føles som om væska i magesekken kommer opp i spiserøret. Det skjer når klaffen mellom magesekken og spiserøret ikke fungerer som den skal. Men er det egentlig for mye magesyre som er problemet? Nei, for at den klaffen skal fungere, må det være tilstrekkelig med magesyre i magen og den må være sur nok. Leger skriver ut medisiner mot for mye magesyre, såkalte protonpumpehemmere over en lav sko. I 2016 brukte 450 000 personer i Norge medisiner mot for mye magesyre. Hva er magesyre? I magesekken har vi en væske som kalles magesyre som inneholder saltsyre (HCL). Den har en, eller rettere sagt, skal ha en pH på mellom 1,5 og 3. Det er SURT. Så surt at du faktisk kan fordøye en spiker…. PH husker jeg vi lærte om på skolen. Husker du det? Skalaen går fra 0 til 14, hvor verdier under 7 er surt, 7 er nøytralt og over 7 er alkalisk eller basisk. Fra min oppvekst på gård med melkekyr ble det brukt maursyre til å konservere graset til silo (foret til kua). Maursyre har en pH som er lavere enn 3,8 og maursyre er etsende og hvis en bonde fikk det på huden eller i øynene så etset det noe helt forferdelig. Da var det å løpe til nærmeste vannslange som gjaldt, Ja, å få maursyre på øynene kan i verste fall medføre blindhet. Ingen spøk altså. Det sier bare litt om hvor sur magesyra vår er, eller rettere sagt skal være. Hva skjer i magesekken? Fordøyelsen vår er en lang og komplisert prosess. Fordøyelsen av et måltid starter faktisk når du begynner å tenke på maten og ser den. Da oppfatter hjernen din at nå er det mat på gang. Den setter automatisk i gang en prosess i kroppen som skal ta i mot maten og fordøye den. Du har kanskje sett en hund som begynner å sikle når den skjønner at det er mat på gang? Allerede ved lukten eller tanken på mat begynner produksjonen av magesyre. Magesyras oppgaver Magesyra har flere funksjoner. Først og fremst spalter den næringsstoffene i maten. Proteiner spaltes i aminosyrer og mineraler spaltes til former som gjør at tarmen klarer å ta de opp. Magesyra har også som oppgave å drepe bakterier og virus og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer. Har du magesyre som er så sur som den skal være, så er det jammen ikke mange bakterier og andre patogener som overlever den. Saltsyra i magesyra dannes av parieltalceller. De danner også intric faktor som er nødvendig for opptak av vitamin B12 i tynntarmen. Mange med lave verdier på vitamin B12 har også for lite magesyre. Over tid kan lite magesyre føre til både benskjørhet og andre sykdommer hvor mineralmangler kan være årsaken, fordi mineralopptak i tarmen er avhengig av nok magesyre. Symptomer på for lite magesyre Andre vanlige symptomer på for lite magesyre i tillegg til halsbrann og sure oppstøt, er magesår, maten blir liggende lenge i magen, oppblåsthet, gassdannelse, kronisk diaré, kronisk candida-infeksjon, dårlig ånde, hudproblemer, flisete negler, belegg på tunga, ufordøyd mat i avføringen, kvalme etter å ha tatt kosttilskudd. Årsaker til for lite magesyre Det kan være mange årsaker til for lite magesyre. I vår stressede hverdag tar vi oss ikke tid, eller skjønner viktigheten, av å ha ro og fred når vi spiser. Vi spiser «i farta», sluker maten, glemmer å tygge den skikkelig og hodet er fullt av tanker og indre stress. For en optimal fordøyelse er det viktig å ha ro rundt måltidet og gjerne ta en liten hvil etter maten. Da får kroppen ro til å prioritere fordøyelsen. Et kosthold med mye sukker og andre raske karbohydrater og mye ferdigmat er lite gunstig for en optimal magesyre. Alle måltider bør inneholde en god proteinkilde, da proteiner stimulerer magesyreproduksjonen. Låsninger i ryggsøylen kan påvirke både magesyreproduksjonen og fordøyelsen generelt. Det samme gjelder medisiner. Mangel på mineraler og da særlig magnesium og sink har betydning for optimal magesyreproduksjon og for at klaffen mellom magesekken og spiserøret skal fungere. Svake binyrer er også en tilstand mange sliter med i dag og som påvirker fordøyelsen og magesyreproduksjonen. Når vi blir eldre danner vi også mindre magesyre. Følger av for lite magesyre Magesekken er første «stasjon» i fordøyelsen, etter munnen. Når ting i magesekken ikke fungerer som det skal, så forplanter det seg videre utover i fordøyelsessystemet. Opptak av næring i tynntarmen kan blir dårligere. Bakterier og andre mikroorganismer som normalt blir drept i magesekken, kan overleve ved for svak magesyre og følge med videre nedover i tarmsystemet hvor de kan etablere seg og gi symptomer som for eks IBS, SIBO og autoimmune tarmsykdommer. For lite magesyre kan også gi både diare og forstoppelse og gjerne veksling mellom de. Du kan også bli lettere mottakelig for infeksjoner som både skyldes bakterier og virus. Andre symptomer som kan knyttes til lite magesyre over tid er oppvekst av candida, allergi, astma, psoriasis, akne og andre hudproblemer. Også psykiske problemer kan relateres til fordøyelsen. Tips Sett av tid til måltidet og STRESS ned. Når kroppen din er i stress-modus vil den ikke prioritere fordøyelsen. Tygg maten godt! Ikke drikk mye vann eller annen drikke til måltidene. Mye væske tynner ut magesyra. Drikk utenom måltidene og unngå mye drikke den siste halvtimen før mat og etter mat. Spis ren og næringsrik mat og begrens mengden raske karbohydrater til et minimum. Du kan gjerne laste ned min guide til et helsefremmende kosthold her https://www.fjellfrisk.no/mat-som-medisin/ Ha alltid en god proteinkilde og en god fettkilde i hvert måltid. Det fremmer magesyreproduksjonen. Prøv å drikk et halvt glass vann med enten 1 ts – 2 ss eplecidereddik eller en saften av en halv presset sitron i en stund før de store måltidene. Det styrker magesyren. Også juice av stangselleri og bitre grønnsaker som ruccola og artisjokk er bra for fordøyelsen. Hvis ikke disse tiltakene hjelper deg så anbefaler jeg deg å oppsøke en dyktig naturterapeut. Både soneterapi, akupunktur og andre behandlingsformer kan hjelpe fordøyelsen din på rett kjør. En dyktig ernæringsterapeut (ikke ernæringsfysiolog) kan også hjelpe deg med kostholdet. Jeg jobber selv med både soneterapi og tester (Hårmineralanslyse og matintoleransetest). De to verktøyene til sammen gir ofte gode indikasjoner på tilstanden i fordøyelsessystemet ditt og hvor problemet er. Har du reelle problemer med magen og fordøyelsen er det viktig at du oppsøker lege. Å begynne å ta syrenøytraliserende midler er sjelden en god løsning over tid, heller tvert i mot. Kilder: https://forskning.no/medisiner/magesyre-medisin-koblet-til-tidlig-dod/336061 https://forskning.no/medisiner-sykdommer/bruken-av-magesyrehemmere-doblet-pa-ti-ar/349701 Wallace JL. Prostaglandins, NSAIDs, and gastric mucosal protection- why doesn’t the stomach digest itself? Physiological Reviews 2008; 88: 1547-65. http://physrev.physiology.org/content/88/4/1547 Giles GR. Action of gastrin on the lower oesophageal sphincter in man. Gut 1969; 10: 730-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1552975/ Widmaier E, Raff H, Strang K. Vander’s human physiology, 12. utgave. Boston: McGraw-Hill, 2012: 534-8. Roberts NB. Bacterial killing in gastric juice – effect of pH and pepsin on Escherichia coli and Helicobacter pylori. Journal of Medical Microbiology 2006; 55: 1265-70. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16914658 Andrès, E. : Vitamin B12 (cobalamin) deficiency in elderly patients. CMAJ 2004; 171: 251-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15289425 Wright JV, Lenard L. Why stomach acid is good for you. Rowman & Littlefield, 2001.
Av tone 15. mars 2024
Magnesium er et av de viktigste mineralet i kroppen vår og brukes i over 300 ulike fysiologiske prosesser. Magnesiummangel er veldig vanlig i dag og er ifølge Dr Carolyn Dean, MD, ND en epidemi i vår vestlige verden. Ifølge amerikanerne Morley Robbins, MBA, CHC, også kjent som «the magnesium man» og nevrokirurg Norman Shealy, MD, PhD, er nesten alle kjente sykdommer forbundet med magnesiummangel. Dette kan i første omgang høres ut som en drøy påstand, men den gir mening når man ser på alle funksjonene i biokjemien i kroppen vår som trenger magnesium. Dette forklarer også hvorfor det er så mange symptomer som oppstår ved magnesiummangel. Denne listen over symptomer som er relatert til magnesiummangel er satt opp av Morley Robbins, MBA, CHC som er grunnleggeren av theRootCauseProtokol og den er basert på tilgjengelig forskning de siste hundre år. 1. Dårlig kognitiv funksjon Hvis du sliter med hjernetåke, dårlig konsentrasjon eller konstant minneproblemer, kan du ha en magnesiummangel. Hjernen vår er en storforbruker av energi og all energiproduksjon i cellenes mitokondria er avhengig av magnesium. 2. Hodepine og kroniske migrene De som lider av kroniske migrene har ofte lave nivåer av magnesium i kroppen. Med tanke på hvor viktig magnesium er for riktig nervefunksjon, er det troverdig. Magnesium spiller også en nøkkelrolle i reguleringen av nevrotransmitterproduksjonen, som også kan påvirke migrene. Magnesiumtilskudd tatt med jevne mellomrom har vist seg å redusere både frekvensen og intensiteten av migrene. I tillegg har magnesium vist seg å ha samme effekt på ikke-migrenerelatert hodepine også. Mye av dette har å gjøre med magnesium sin rolle i reguleringen av kalsiumbalansen i nevronceller. For mye kalsium kan føre til at hjernecellene er overstimulert, og dette er en viktig faktor i årsaken til hodepine og migrene. 3. Forstoppelse og IBS Forstoppelse er et fordøyelsesproblem som mange sliter med. Riktig magnesiuminntak får tarmen til å holde på nok vann sånn at avføringen ikke blir for hard. I tillegg spiller magnesium en viktig rolle i å regulere muskelsammentrekninger i tarmene og det er derfor magnesiummangel ofte fører til forstoppelse. På denne måten kan magnesium også være svært nyttig når det gjelder lindring av ubehag og kramper på grunn av IBS eller lignende. 4. Utmattelse Magnesium er helt essensielt i energiproduksjonen i cellene dine. Det er i mitokondriene i cellene at energiproduksjonen foregår og magnesium er trengs for å produsere energi. Det er aktiviteten i mitokondriene som primært bestemmer energinivåene dine. I tillegg støtter magnesium binyrene, som også har en viktig rolle i energiproduksjonen. Og kickeren ... fordi magnesium er involvert i så mange enzymstyrte prosesser i kroppen, vil magnesiummangel gjøre det vanskeligere å utføre over 300 biokjemiske reaksjoner i kroppen. Dette virker som kronisk stress på kroppen din og tapper deg for energi! Hvis du er kronisk trøtt er sjansen stor for at du har for lave magnesiumnivåer i kroppen. 5. Søvnløshet Søvnløshet og søvnforstyrrelser er ofte relatert til magnesiummangel. Dette skyldes at magnesium er involvert i produksjonen av GABA i hjernen. GABA er det som er kjent som en inhibitorisk nevrotransmitter, som er en kjemikalie som fremmer avslapning. Hvis du ikke har nok magnesium til å produsere tilstrekkelige mengder GABA, vil det påvirke søvnen din. Selv om det er andre næringsstoffer involvert i GABA-produksjon, er magnesium en viktig faktor. 6. Muskelspasmer og kramper. Fordi magnesium er så viktig for riktig nervefunksjon, kommer det ikke som en overraskelse at den også spiller en viktig rolle i muskelkontraksjon. Ved lave magnesiumnivåer i muskelcellene kan muskelsammentrekningene bli svake og ukoordinert, noe som fører til ufrivillige spasmer og smertefulle kramper. Dette er faktisk et av de vanligste tidlige tegnene på magnesiummangel. Spasmer og kramper forekommer vanligvis i bena, føttene, og noen ganger også på steder som øyelokkene. Hvis du er kvinne, kan du også oppleve forverret PMS-relatert kramper når magnesiumnivåene er lave. 7. Kroniske smerter og fibromyalgi Kroniske smerter og lignende tilstander som fibromyalgi er sterkt relatert til spenning i kroppen. Denne spenningen kan være rent fysisk, men kan også forverres av følelsesmessig stress. Følelser som angst, sinne og bekymring bidrar til fysisk spenning. Over tid fører denne kroniske spenningen til smerte. Når det er lite magnesium i kroppen, kan nervesystemet bli overstimulert, som kan øke muskelspenningen. Magnesium kan spille en rolle her ved at det virker beroligende på både sinn, kropp og muskler. 8.Hjerterytme forstyrrelser Hjertet er en muskel som jobber konstant inne i kroppen vår. På lik linje som med andre muskler i kroppen, er hjertet avhengig av magnesium for å fungere riktig. Dette antas å skyldes sin rolle i regulering av kalsium og kaliumkonsentrasjoner i muskelvevet (5). Hvis du merker at hjertet ditt slår uregelmessig, kan magnesium være årsaken. Dette inkluderer raske hjerterytmer, sakte hjerterytme og plutselige endringer i hjerterytmen uten tilsynelatende grunn. 9. Nummenhet og kramming Hvis du ofte har følelsesløshet eller prikkende følelser i kroppen din, for eksempel i hender og føtter, skyldes dette sannsynligvis en endring i nerveaktiviteten. Som eksempel kan nevnes at perifer nevropati (en vanlig bivirkning av diabetes) preget av disse følelsene. På grunn av sin rolle i nervesystemet, kan magnesiummangel være involvert her. Begrenset forskning er utført på denne mekanismen spesifikt, men noen studier har vist at magnesium kan være i stand til å lindre eller forhindre nummenhet og prikking i ekstremiteter. Denne effekten har blitt fremhevet i forskning som viser beskyttende egenskaper mot perifer neuropati indusert av visse kreftbehandlinger (6). 10. Humørsykdommer Magnesium spiller en avgjørende rolle for å regulere neurotransmitterbalansen. Neurotransmittere er kjemikalier i hjernen som regulerer tankemønstre og atferd, alt fra motivasjon til å sove for å fokusere (og mange flere). Som nevnt tidligere er magnesium spesielt involvert i GABA-produksjon i hjernen, som er en beroligende nevrotransmitter. En dårlig evne til å produsere tilstrekkelig GABA i hjernen resulterer i tilstander som ADD / ADHD, angst, irritabilitet og generelle stemningsforstyrrelser. Magnesium er det 4. hyppigst forekommende mineralet i kroppen vår og er det vi kaller et intracellulært mineral. Det vil si at 99% av magnesiumen i kroppen vår er i skjelettet (ca 50%) og i vev og organer (ca 49%). Bare 1% er i blodet. Hvordan kan du vite om du mangler magnesium? Hos legen måles magnesium (og andre mineraler) i serum blod. Siden kroppen har høy prioritet på å ha nok magnesium i blodet, så vil en serum blodprøve ikke vise lave nivåer av magnesium. En prøve tatt i røde blodceller (intracellulært) vil ofte gi en bedre indikasjon på magnesiumstatusen i cellene og kroppen. Derfor anbefaler vi theRootCauseProtocol å ta en Magnesium RBC prøve i stedet. Årsak til lav magnesiumstatus? Det kan være flere årsaker til magnesiummangel, alt fra mindre magnesium i maten enn før på grunn av at det moderne industrielle jordbruket utarmer mineralene i jorda, dårlig næringsopptak i tarmen, og ikke minst STRESS. Stress for kroppen kan være alt fra dårlig kosthold, traumer, psykiske utfordringer, arbeidsrelatert osv. Dvs både fysisk og psykisk og fellesnevneren er at ALT stress forbruker magnesium i kroppen. Hvordan kan du øke magnesiumnivåene i kroppen din? 1. Magnesiumrik mat Som med de fleste næringsstoffene, anbefaler jeg alltid å begynne med kostholdet ditt. Det er mange gode matkilder til magnesium som er lett å innlemme i kostholdet. Matvarer som er rik på magnesium er for eksempel grønne grønnsaker, 70% sjokolade, frukt (banan, aprikos, fersken, plomme), nøtter og mandler, belgvekster, potet, kjøtt og fisk. 2. Epsom Salt Bad Kanskje en av de mest avslappende måtene å få mer magnesium inn i kroppen din, er å ta et Epsom saltbad. Enten som fotbad eller karbad. Epsom salter er en form for magnesium som absorberes gjennom huden mens du bader. Dette er en del av grunnen til at Epsom saltbad er så avslappende! Hvis du også tilsetter magnesium sine co-faktorer som er Bor og bikarbonat (Natron), så har det antakelig enda bedre effekt. 3. Magnesiumtilskudd Siden det viser seg at det er veldig vanskelig å få i seg nok magnesium gjennom kosten, anbefaler jeg på et generelt grunnlag å ta magnesiumtilskudd i tillegg til magnesiumrik mat. Magnesiumtilskudd finnes i mange ulike former og det er viktig å velge typer som er mest mulige rene, dvs at det er minst mulig fyllstoffer og at formen ikke er citrat eller askorbat. Dessverre er det nesten ingen av magnesiumtilskuddene som fås kjøpt i Norge (dagligvare, helekost, apotek, nettbutikker) som er rene nok i min øyne som RCP-consultant. Andre gode kilder til magnesium er mineraldråper og «rene» magnesiumoljer/spray. Ta evt kontakt med Fjellfrisk hvis du ønsker mine anbefalinger for tilskudd. Kilder: 1. Yamanaka, R., Tabata, S., Shindo, Y., Hotta, K., Suzuki, K., Soga, T., & Oka, K. (2016). Mitochondrial Mg2+ homeostasis decides cellular energy metabolism and vulnerability to stress. Scientific Reports, 6(1), 30027. PMID: 27458051 2. Slutsky, I., Abumaria, N., Wu, L. J., Huang, C., Zhang, L., Li, B., … Liu, G. (2010). Enhancement of Learning and Memory by Elevating Brain Magnesium. Neuron, 65(2), 165–177. PMID: 20152124 3. Chiu, H.-Y., Yeh, T.-H., Huang, Y.-C., & Chen, P.-Y. (2016). Effects of Intravenous and Oral Magnesium on Reducing Migraine: A Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Pain Physician, 19(1), E97-112. PMID: 26752497 4. Feeney, K. A., Hansen, L. L., Putker, M., Olivares-Yañez, C., Day, J., Eades, L. J., … van Ooijen, G. (2016). Daily magnesium fluxes regulate cellular timekeeping and energy balance. Nature, 532(7599), 375–379. PMID: 27074515 5. de Baaij, J. H. F., Hoenderop, J. G. J., & Bindels, R. J. M. (2015). Magnesium in Man: Implications for Health and Disease. Physiological Reviews, 95(1), 1–46. PMID: 25540137 6. Piccolo, J., & Kolesar, J. M. (2014). Prevention and treatment of chemotherapy-induced peripheral neuropathy. American Journal of Health-System Pharmacy, 71(1), 19–25. PMID: 24352178 
Av tone 5. februar 2024
Har du symptomer som tretthet, utmattelse, konsentrasjonsvansker, søvnløshet, vektøkning, engstelse, allergier, irritabel tarm eller hjernetåke. Binyretretthet eller adrenal fatique kan være roten til problemet. Binyrene er to hormonkjertler som sitter som to hatter på toppen av nyrene. Binyrene har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Kortisol Hormonet kortisol produseres i binyremargen og har innvirkning på, og «styrer» en rekke prosesser i kroppen. Det være seg alt fra energiproduksjonen, fordøyelsen, beinbygning, immunforsvaret, nervesystemet, hjertet, vekst og blodsukkeret. Det er også «gass-hormonet» i kroppen vår som vi under normale omstendigheter skal ha høyest nivå av om morgenen. Nivået faller så utover dagen og er lavest på kvelden. I tillegg til å være et hormon vi trenger en viss mengde av, er kortisol også et stresshormon. Stress over lang tid stimulerer binyrene til å produsere mer kortisol, med konstant forhøyede kortisolnivåer i kroppen som konsekvens. Et forhøyet kortisolnivå over tid kan være årsak til flere symptomer og gi uheldige følger. Det kan blant annet hemme produksjon av beinvev ved at det øker utskillelsen av kalsium gjennom nyrene, det kan bryte ned skjelettmuskulatur og det kan heve blodtrykket. Binyretretthet Binyretretthet er stress-relatert og oppstår når «HPA-aksen» hypotalamus, hypofysen og binyrene ikke fungerer optimalt. Hypotalamus, som er det øverste senteret i det endokrine systemet (kroppens hormonsystem), er en hormonkjertel i hjernen som tar imot signaler og impulser fra bl.a sanseorganene, nervesystemet, hormonsystemet og fungerer som en slags sentral/koblingsboks. Stress får Hypotalamus til å sende signaler til Hypofysen som igjen produserer hormonet ACTH som stimulerer binyrene til å produsere kortisol og andre steroidhormoner i binyrebarken. Årsaken til binyretretthet er vanligvis langvarige stressbelastninger, både fysisk og psykisk eller kronisk sykdom, og det fører rett og slett til at binyrene blir «slitne». Binyretretthet er ikke noe som oppstår over natta, men kommer snikende over tid. Kroppen vår er ikke konstruert for langvarig stressbelastning. Symptomene er også mange. Det skyldes at binyrehormonet kortisol er involvert i veldig mange prosesser i kroppen, som for eksempel energiomsetningen, leverens funksjon, skjoldbruskkjertelens funksjon/stoffskiftet, blodsukkerreguleringen, opptak av mineraler i tarmen, elektrolyttbalansen osv. Stresshormonene kortisol og adrenalin øker vår styrke og fokus i krisesituasjoner, men dersom vi er i kronisk stressmodus kan binyrene bli overbelastet og vi blir hypersensitive for stress. Slitne binyrer klarer ikke å opprettholde en normal kortisolproduksjon gjennom dagen. Blir du trett mellom kl 14 og 16 på ettermiddagen er det et tegn på at binyrene dine sliter. Stoffskifteubalanser og slitne binyrer Stoffskiftet vårt er kroppen sin evne til å produsere nok energi til å «drifte» alle prosessene i kroppen vår og produsere energi til alle daglige gjøremål og fysisk aktivitet. Stoffskiftet styres av stoffskiftehormoner fra skjoldbruskkjertelen, men stoffskiftehormonene trenger «assistanse» fra binyrehormoner. Har du lavt stoffskifte så har du sannsynligvis et binyreproblem også. Uten velfungerende binyrer er det lett å få stoffskifteubalanser. Blodprøver på stoffskiftet kan være OK lenge og det kan ta lang tid før stoffskifteubalanser vises på blodprøver. Signaler og symptomer Hvis du hele tiden føler deg som et dårlig ladet mobilbatteri og har følelsen av å gå på tomgang, energien synker drastisk etter lunsj, du er følsom for lukter, lyder, lys og andre sterke sanseinntrykk? Du blir lett stressa, svimmel når du reiser deg litt brått, hjertebank, problemer med å sove, ustabilt blodsukker, cravings på noe søtt eller salt eller har allergi? Alle disse symptomene indikere slitne binyrer. Det samme gjelder ved angst, depresjon og andre psykiske problemer. Er du trøtt og sliten om dagen, men våkner til om kvelden så du ikke får sove? Dette er typisk for binyretretthet og skyldes unormal produksjon av kortisol i binyrene. Blir du fort svimmel når du reiser deg opp litt fort? Det kan være binyrene og mineralmangler da det er binyrenes hormoner som styrer blodtrykket. Hjerterytmeforstyrrelser er også linket til binyrene og mineralbalansen i kroppen. Tenker du hele tiden på den neste kaffekoppen eller den søte snacksen? Problemet med slike stimuli er at de mister effekten sin over tid. Etter hvert som kronisk stress sliter på kroppen gir hver kaffekopp et mindre og mindre løft. Kortisol har også en anti-inflammatorisk effekt som bidrar til å regulere immunsystemet. Blir du ofte syk når du tar ferie? -det er ikke tilfeldig. Også ved allergi, astma, tørr hud, leddsmerter, alle autoimmune tilstander, smerter og stivhet i korsryggen, er binyrene involvert. Ved binyretretthet blir kroppens evne til å balansere elektrolyttene natrium, kalium, kalsium og magnesium svekket. Kalium er det første mineralet som tappes ved langvarig stress. Binyretretthet utvikles i tre faser: 1. Binyrene produserer hormoner tilpasset ditt stressnivå. Adrenalin ved kortvarig stresspåvirkning og kortisol ved stress over tid. 2. Ved stress over lang tid vil du ha forhøyet produksjon av kortisol på grunn av overaktive binyrer og typisk her er høyt blodsukker. I denne fasen kan trening og annen aktivitet «brenne opp» overskuddet. 3. I denne fasen er binyrene blitt så slitne av å produsere store mengder kortisol over lang tid, så produksjonen går drastisk ned. Binyretretthet er en realitet…..du føler deg «på felgen». Slitne binyrer, hva gjør jeg? Som du ser, så er binyrenes funksjon helt alfa og omega for en frisk kropp. Med andre ord er det å starte med å restituere binyrene, er å starte i riktig ende når man skal bygge opp igjen en sliten og kanskje syk kroppen. Når jeg jobber med theRootCauseProtocol har jeg alltid fokus på å hjelpe binyrene i gang igjen først ved hjelp av mineraler, whoole fod vitamin C og urter som stimulerer binyrene. Viktigst for binyrefunksjonen er elektrolytt-mineralene magnesium, natrium og kalium. Disse må kroppen ha nok av og i riktige mengder i forhold til hverandre for at binyrene skal fungere som de skal. Det er også viktig å finne årsaken til stresset og jobbe med det, og ikke bare med symptomene. Måling og testing Det er flere måter å måle kortisolnivåene i kroppen på. Måling i spytt, blod og urin brukes av ulike leger og behandlere. Jeg bruker hårmineralanalyse. Den gir en god indikasjon på mineralnivåene i kroppen over tid, som igjen viser hvordan binyrene fungerer da binyrene trenger mineralene Kalium, Natrium og Magnesium. Lurer du på om binyretretthet gjelder deg? Jeg tilbyr gratis informasjonssamtale som du kan bestille ved å sende en mail til tone@fjellfrisk.no For mer inspirasjon til en friskere hverdag på en naturlig måte, bli med i Fb gruppen Naturlig frisk med Fjellfrisk
Av tone 1. februar 2024
Kombutcha er blitt en av mine favorittdrikker. Ja, det tilhører mitt morgenrituale å drikke et glass kombutcha på tom mage. Opprinnelsen til Kombutcha ligger over 2000 år tilbake i tid, og den kommer fra østen. Det er en fermentert, probiotisk drikk som lages av søt te som tilsettes en bakterie- og gjærkultur og la den gjennomgå en melkesyregjæring. Det syrlige elementet er først og fremst eddiksyre, som både holder alkoholnivået nede og som gjør bakterie- og gjærkulturene mer robuste mot forurensning av uønskede kulturer. Et fordøyelsessystem i godt hold er selve nøkkelen til et godt immunforsvar, og mye luft i magen kan være et symptom på dysbiose, en overvekt av sykdomsfremkallende bakterier i tarmen. Vi kan restaurere fordøyelsen med et inntak av probiotika, mikrokultur som styrker magens egen. Under fermentering av kombucha-te dyrker vi fram en hær av innsatsvillige probiotika-mikrober. Utgangspunktet er en såkalt SCOBY (symbiotic colony of bacteria and yeast) en morkultur, som i form mest minner om en glassmanet. Energien vi fôrer kulturen med er sukker. For å lage en batch kombucha trekker du helt vanlig økologisk svart eller grønn te og tilsetter sukker. Unngå kunstig aromatiserte teer. I den avkjølte teen legger du en SCOBY. En merkverdig skapning, opp mot fem centimeter tykk og skiveformet, og kan minne om oppbløtte gelatinplater i konsistens. I den nye bryggen vil det etter hvert danne seg en ny SCOBY på toppen av glasset. Den holder orden på magen din og smaker friskt og veldig godt. Det aller meste av sukkeret som tilsettes blir fortært av gjæren, og noe blir omdannet til alkohol. Alkoholprosenten er svært lav, på linje med den som dannes i kefir, under 1%. Noen få kan ha milde allergireaksjoner på kombucha og det tilrådes å starte veldig forsiktig, bare et par slurker i starten. Oppskrift på Kombutcha 1,5 l kokt vann 2 teposer eller 2 -2 ts med sort te (organisk te) 5 toppede spiseskjeer sukker 1 stk SCOBY Du trenger et glass som er minst 1,5 l (jeg bruker ofte et 2-liters norgesglass) Fremgangsmåte: Kok opp vannet og tilsett teposene eller løs te. La trekke i minst 15 min. Ta ut teposene eller sil vekk den løse teen. Ha i sukkeret og rør godt. Kjøl væsken ned til romtemperatur Hell væsken i fermenteringsglasset samt minst 1,5 dl ferdig kombucha fra forrige brygg. Legg så scobyen i fermenteringsglasset. Dekk til med et klede eller et løst lokk. La stå på et rolig sted i romtemperatur i 1-3 uker. Du skal helst ikke røre den. Smak forsiktig etter 1-2 uker, og ta opp scobyen når du syns kombutchaen er klar. Hell på flaske, tett kork og sett den i kjøleskapet. Ta alltid vare på nok ferdig kombutcha til neste brygg. Det danner seg en ny scoby på toppen av «bryggen» hver gang. Scobyer kan oppbevares på glass med ferdig kombutcha og ny søt te i romtemperatur ganske lenge. (Scobyhotell 😊) Hvis du ønsker det så kan du tilsette smak til kombutchaen ved å 2.gangs fermentere bryggen. Det gjør du ved å tilsette litt frukt eller bær oppi flaska med kombutcha og la den stå med tett kork i romtemperatur i 2-5 døgn. NB! den tilsatte frukten/bærene inneholder sukker som er næring til melkesyrebakteriene og det vil dannes karbondioksyd…… så husk å slipp ut gass minst en gang pr dag. Ellers kan i verste fall flasken eksplodere. Etter 2-5 dager settes flaskene i kjøleskap og kan oppbevares der i flere uker. Husk bare å sjekk trykket. Jeg pleier ikke å 2.gangs fermentere kombutchaen min. Jeg syns den smaker SÅ friskt og godt naturell. Men jeg vet at mange foretrekker å tilsette smak. For å komme i gang med kombutcha er det enklest å få tak i en SCOBY. På facebookgruppen @fermentering kan du f.eks spørre om det er noen i nærheten av der du bor som hr en Scoby å gi bort. Det er også mulig å få sendt en scoby, men det er ikke så mange som ønsker å sende væske i posten. Ønsker du å lære mer om fermentering så kan jeg anbefale Bente Brunvoll sin blogg fermentering.com. Her er hennes blogg om Kombutcha: https://fermentering.com/blogg/2018/3/3/lag-din-egen-kombucha-slik-gjr-du
Share by: